Retningslinjer for bidragsytere

Redaksjonen ber om at disse retningslinjene følges, for å holde arbeidsmengde
og utgiftsnivå nede. Forfattere kan risikere at manuskripter som ikke følger
retningslinjene, ikke blir vurdert. Manuskripter bør om mulig sendes inn elektronisk, men redaksjonen tar også imot papirutskrifter. Bruk minst punktstørrelse 12. Artikler skal normalt ikke overskride 25 manussider (tilsvarende 50 000 tegn, inklusive mellomrom). Manuskripter returneres vanligvis ikke. Kortfattede opplysninger om bidragsyterne trykkes samlet i Telemark historie. Ved siden av navn bør derfor nåværende beskjeftigelse oppgis.

Standard for teksten
Sitater markeres med anførselstegn, ikke med kursiv. Lengre sitater (over tre
linjer) skilles fra den løpende teksten med innrykk og skal da ikke ha
anførselstegn. Uthevelse av ord bør vanligvis skje med kursiv, ikke fet skrift,
sperret skrift eller understrekning. Orddelingsfunksjon («myke bindestreker»)
bør ikke brukes. Bruk bare ett mellomrom etter punktum. Avsnitt markeres med innrykket førstelinje, ikke med blanklinje. Bruk tabulatorer og
avsnittsformattering til å plassere tekst, ikke mellomromstasten. Navn på aviser og tidsskrifter får ikke anførselstegn, men kursiveres.
Redaksjonen mottar gjerne illustrasjoner som passer til innsendt stoff, eller
forslag om slike. Illustrasjoner og figurer bør helst sendes som separate filer,
men gode originaler kan også legges ved på papir.

Standard for eventuelle referanser og noter
Telemark historie bruker fotnoter, ikke sluttnoter. Løpende henvisninger til
litteratur og kilder skal stå i fotnotene, ikke i parenteser i teksten. Referanser gis både til trykt materiale og til materiale hentet fra internett. Før opp forfatter av internettbasert materiale hvis denne er kjent, og oppgi alltid lesedato. Artikkelen kan ha egen litteraturliste dersom det er ønskelig, men dersom den har noteapparat, bør forfatteren vurdere om opplysningene like gjerne kan gis der.

Fotnoter, litteratur:
1. Rikard Berge: Folkediktning paa Tinn, Rjukan 1925: 8 ff.
2. Bernt C. Lange: «Et nyfunnet pilegrimsmerke gjenkjent på kirkeklokke»,
Telemark historie 1986: 49.

3. Claus Krag: Vikingtid og rikssamling: 800-1130, bd. 2 i K. Helle (red.),
Aschehougs norgeshistorie, Oslo 2005: 122.
4. Halvdan Koht: «Trongen til demokrati i 1814», i K. Mykland (red.), Omkring
1814, Oslo 1967: 125.
5. Ibid.: 126.
6. Berge 1925: 5.
7. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, Data om det politiske system,
opplysninger om Albert Bøhn.
http://www.nsd.uib.no/polsys/index.cfm?urlname=storting&lan=&MenuItem
=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=10511 . Lest 15. oktober 2021.

Fotnoter, arkivmateriale:

Uten forkortelse:
1. Riksarkivet, Kirke- og undervisningsdepartementets arkiv (heretter KUD).
Kontor A, Visitasberetninger 1815-1850. I: 15-27.

Med forkortelse:
2. KUD. Kontor A, Visitasberetninger 1815-1850. I: 15-27.

Litteraturliste:
Berge, Rikard: Folkediktning paa Tinn, Rjukan 1925.
Haarberg, Jon: «Aasmund Olavsson Vinje». Store norske leksikon (SNL);
https://snl.no/Aasmund_Olavsson_Vinje. Lest 15. oktober 2021.
Nerbøvik, Jostein: «’Fram Bondemand, fram!’ Venstre og bonderørsla i
Telemark 1865-1920», Telemark historie 1990, s. 52-69.
Reitan, Gaute: «Fra kokegroper til halshogginger på Faret – bruk og gjenbruk av et kultsted gjennom 1600 år», s. 177-187 i Lil Gustafson, Tom Heibreen og
Jes Martens (red.), De gåtefulle kokegroper, Oslo 2005.