Komitéen for Rikard Berges minnefond har i møte 11/4-05 blitt enige om følgende:

Til Rikard Berges pris for 2005 innstilles Arne Espelund for boka: Jernet i Vest-Telemark – der tussane rådde grunnen.

Begrunnelsen for innstillinga av Arne Espelund til Rikard Berges pris 2005 er følgende:

Arne Espelund behandler i boka Jernet i Vest-Telemark – der tussane rådde grunnen jernutvinningas historie i Vest-Telemark både i forhistorisk og historisk tid, nærmer bestemt tidsrommet fra om lag år 0 fram til 1540. Boka fortjener spesiell oppmerksomhet p.g.a. forfatterens tverrfaglige tilnærming til undersøkelsestemaet der det trekkes veksler på flere ulike kildetyper og metoder.

Et av bokas kapitler er kalt for «Den norrøne arven». Her gjør forfatteren rede for de norrøne skriftenes omtale av jern og stål. Både sagatekster og lovtekster siteres og kommenteres. Også runeinnskrifter trekkes inn i redegjørelsen. Gjennom dette søker forfatteren å gi et bilde av hvilken rolle jernet har spilt i skriftlig kildemateriale fra om lag år 1000 til om lag år 1500. I sin tilnærming og behandling av temaet benytter dessuten forfatteren stedsnavn og folketradisjon. Virksomheten eller aktiviteten på et sted har i flere tilfeller vært bestemmende for navngivning av stedet. Aktivitet knyttet til jernutvinning reflekteres gjerne gjennom stedsnavn, f.eks. Jennmyr, Raumyr og Sinderhaugane. Forfatteren har gjennomført et relativt omfattende feltarbeid i undersøkelsesområdet, og stedsnavn har hjulpet han til å finne fram til jernutvinningsanlegg, samtidig som det også er en indikator på jernutvinningas omfang. Når det gjelder behandlinga av folketradisjonen viser forfatteren bl.a. tussers og dvergers kopling til jern og smiing. Videre gir boka en oversikt over smedens håndverksutøvelse, og Espelund poengterer rent innledningsvis i boka betydningen av praktisk innsikt i undersøkelsestemaet for å unngå mistolkninger og feilslutninger.

Spesielt fortjenestefullt er forfatterens naturvitenskapelige eller metallurgiske tilnærming til temaet. I kapitlet «Metallurgi i blesteromnen. Omstypar og omnsdrift» søker Espelund å avklare hvordan ovnen så ut og hvordan den ble drevet, hvilken arbeidsinnsats og hvilket teknologisk nivå som krevdes, bruken av råmaterialet, produksjonen og kvaliteten på jernet. Med utgangspunkt i dette, metallurgisk teori og slaggfunn undersøker og analyserer Espelund, i det som er bokas hovedkapitel kalt «Utvalde stader», jernutvinninga på flere steder i Vest-Telemark. I enkelte tilfeller reiser han klar tvil ved arkeologenes tidligere resultater.

Gjennom sin undersøkelse og bok har Arne Espelund ved å trekke veksler på naturvitenskap og tverrfaglighet vist evne til en innovativ tilnærming til temaet. På denne måten er nye problemstillinger reist og ny kunnskap vunnet. Kombinasjonen av metallurgi og kulturhistorie er overmåte spennende, og er på ingen måte å betrakte som et enkelt og lite supplement til eksisterende viten, den gir oss direkte mulighet for å komme klare steg videre i vår stadige søken etter historisk og kulturhistorisk kunnskap. Komitéen for Rikard Berges minnefond ønsker å gi honnør og kreditt til dette banebrytende arbeidet, og gjennom dette også rette oppmerksomheten på viktigheten og verdien av tverrfaglighet i historiske og kulturhistoriske undersøkelser.

Videre er det også lagt vekt på forfatterens formidlingsevne. Framstillinga er gitt en grei språklig form der fagspråk ikke har fått ta overhånd. Med noe forbehold om de kjemiske formlene og kjemiske avsnittene, skulle boka kunne leses med godt utbytte av en stor leserkrets.

På grunnlag av det ovenstående finner komitéen Arne Espelund verdig til å innstilles til Rikard Berges pris 2005.

For komitéen for Rikard Berges minnefond

Herleik Baklid
leder