Innstilling til Rikard Berges pris 2018

Med blomar, prisvinnar Harald Nikman og Heidrun Kårstein som mottok prisen på vegne av sin far Håvard Kårstein. Bak frå venstre: Sigrid Bø: medlem av komiteen, Jens Johan Hyvik: leiar av Telemark historielag, Tor Kjetil Gardåsen: medlem av komiteen og Anne Haugen Wagn: leiar av komiteen for Rikard Berges pris.
Med blomar, prisvinnar Harald Nikman og Heidrun Kårstein som mottok prisen på vegne av sin far Halvard Kårstein. Bak frå venstre: Sigrid Bø: medlem av komiteen, Jens Johan Hyvik: leiar av Telemark historielag, Tor Kjetil Gardåsen: medlem av komiteen og Anne Haugen Wagn: leiar av komiteen for Rikard Berges pris.

Rikard Berges pris har som formål å fremje godt lokalhistorisk arbeid i Telemark. Prisen vart oppretta i 1988, og ber namnet til den store folkeminnegranskaren frå Telemark, Rikard Berge.

Komiteen, som består av Sigrid Bø, Tor Kjetil Gardaasen og Anne Haugen Wagn, vedtok å gje prisen for 2018 til to kandidatar; Halvard Kårstein og Harald Nikman. Prisen vart delt ut på Telemark historielags seminar, «Vikingtid og tidlig middelalder i Telemark», laurdag 14. april. Harald Nikman var til stade på seminaret og Heidrun Kårstein mottok prisen på vegne av sin far, Halvard Kårstein.

Halvard Kårstein får prisen for ordsamlinga Flåbygd-målet slik eg hugsar det frå 1930- og 1940-åra. A – å Ord og vendingar. Ut over dette har Kårstein gjort andre arbeid som er publiserte i Lunde Sogelags serie Meir frå bygda.

I innleiinga til ordsamlinga skriv forfattaren: “”Flåbygd-målet” er tenkt som ei lita, uhøgtideleg påminning om bygdedialekten vår, om lag slik eg og andre i bygda opplevde han rett før midten av hundreåret. Det er ikkje noko samlararbeid, og heller ikkje nokon freistnad på fagkunnig språkgransking. Det er helst å rekne for ei samling nyoppfriska språkminne frå ei tid da lesnad, radio og fjernsyn enno ikkje hadde greidd å einsrette talemålet i småbygdene.” Arbeidet har nok likevel vorte litt meir enn bare ei “lita, uhøgtideleg påminning om bygdedialekten”, ettersom omfanget til slutt er på heile 383 sider. Arbeidet vart avslutta i 2011.

Norsk faggruppe ved Høgskolen i Søraust-Noreg, avdeling Bø ved Evy Beate Tveter, har i 2015 uttala seg rosande om arbeidet til Kårstein. “Det som gjer at dette verket skil seg frå mange andre målføre-innsamlingar, og som gjer den spesielt verdifull, er at Kårstein har sett orda i samlinga inn i ein kontekst. For kvart ord i ordlista har han tatt med ei eller fleire setningar der ordet er brukt i ein samanheng. Dermed får lesaren noko meir enn berre leksikalske opplysingar om kvart ord – han får og både syntaktisk, pragmatisk og kulturell informasjon om ordet med på kjøpet.”

Forfatteran sjølv har avslutningsvis trekt fram eit kjenneteikn ved dei gamle folkemåla: “Det som imponerer er korleis folk i kvardagslaget tok seg tid og bry med å leite fram nettopp det ordet eller uttrykket som best kunne gje utsegna fullgod og tilsikta meining. Språkleg nyansering og ordrikdom fortel om eit utvikla samtalemål, der folk ikkje rasjonerte på orda. Det var nok ei hovudsak å få sagt meininga si både klart og rimeleg nyansert.” Han peikar på at det gamle målet er på veg ut og “folka attmed Straumen vil etter denne tid knapt ha same del i den lokale ordkunsten som dei før hadde.”
For dette språklege innsamlings- og bergingsarbeidet vert Halvard Kårstein tildelt Rikard Berges pris for 2018.

Harald Nikman får Rikard Berges pris for boka «Å gå rundt over ein halv engelskmann – Brevikbanens historie».
Boka handlar om Breviksbanens historie, stoppestedane, stasjonsbygningane og Kong Oscars besøk ved opninga. Men den handlar også om den politiske og sosiale historia som var knytt til denne verksemda frå 1890-talet og fram til nedlegginga. Boka gir et godt innblikk i jernbanens betydning for Brevik og distriktet. Alt er dokumentert på ein solid måte, frå anleggstida, om stasjonsmeistre og andre som hadde betydning for drifta. Men i boka får vi også forteljingar om liv og arbeid, frå kvinner, sluskar og ingeniørar, om ulykker og gleder.

Breviksbanen vart opna 15.oktober 1895. I nesten 70 år var jernbanen ei viktig samferdselsåre mellom Brevik og Skien, likeins Eidangerhalvøya. Breviksbanen er ikkje død, kalktoga til Norcem rullar framleis. Og kanskje, i ei tid då offentleg kommunikasjon er høgaktuell politikk, er det mogleg at lokaltoget kan dukke opp igjen.

Boka er inspirerande lesing om vår nære historie. Ho tek opp eit viktig tema, også i vår tid, betydninga av samferdsel og offentleg kommunikasjon. Boka bidreg dessutan til å setje søkelyset på tema fortidsvern, tekniske kulturminne som jernbanen og stasjonsbygningane faktisk representerer.
Nikman har arbeidd i tre år med denne boka, og han har gitt eit viktig bidrag til Breviks historie, men også til Telemarks og nasjonens samferdselshistorie.
Boka om Breviksbanen inneheld heile 400 foto! Ho er krydda med arkitektteikningane av jarnbanestasjonane og morsame annonsar, eksempelvis menyen for festmiddagen med Kong Oscar på Stiansens hotell. Alle desse illustrasjonane medverkar til å levandegjere forteljingane, og skape brei interesse for lokalhistoria. Tillegget bak om ulykker og hendingar på Breviksbanen 1894 – 1964 er godt skrive.
Boka er på 336 sider. Ho er godt kjeldebelagt frå blant anna Riksarkivet og Jarnbanemuseet, og med bidrag frå mange viktige arkiv og samlingar; Brevik Historielag, Stortingsarkivet, Statsarkiv, Telemark Museum og biblioteka i Skien og Porsgrunn. Boka har dessutan tabellar og kart for den spesielt interesserte.
Dette er Harald Nikmans første bok, og komiteen håpar at prisen vil inspirere Nikman til nye lokalhistoriske prosjekt.

Notodden/Skien/Bø, april 2018